Før kraftblokka ble tatt i bruk i den norske snurpeflåten tidlig på 60 tallet, ble snurpenota håndtert med notbåter eller doryer, bortsett fra de mindre dekkssnurperne. Nota var med hver sin halvdel fordelt på hver dory, når den ikke var i sjøen eller at doryene hang i davitene.

Med nota om bord var doryene huket sammen med to kjettinger. Slik kjørte de rundt på feltet i nærheten av hovedfartøyet til basen gav beskjed om å "la gå". Da ble huken utløst og båtene kjørte i hver sin retning og ringet inn sildestimen.

Bildeter tatt utenfor Florø idet silda har gått "inn i fjøresteinene". I forgrunnen er det etter sigende doryene til "Drottland" av Smøla som er i farta. Som en ser er det mye mannskap om bord i doryene. De fleste av den nesten 20 manns besetning er fordelt på doryene. 

Så til doryene da – ca. 32 fot klinkbygget trebåter de fleste, men noen ståldoryer ble også bygget. Trauste, solide båter som skulle tåle en påkjenning. De fleste var bygget i Romsdalen – Skorgenes, Kjøpstad osv. De var også beregnet for å bli heist opp i daviter på hovedfartøyet. Båtene var for en stor del utrustet med Marna bensinmotorer på 24 – 36 hk. Noen store bensinslukere men stillegående.

Belysningen om bord var karbidlamper. I venstre bildekant ser en noe av en karbidlampe. De var festet til stenger for å få høyde. Å håndtere nota var et tunkt arbeide. Det var derfor montert notruller på de motgående riper på doryene, og rullene var mekanisk drevet.

Fotograf: Ukjent