En 40 årig historie.

Rederiet P. Meyer og P. Meyer Industri.Fase 2 i Kristiansund N. Hybelhuset innviet 9. mai 1974.
Omtale i Havglimt nr. 36 – 1974

Torsdag 9. mai var en ny merkedag for rederiet P. Meyer og dets bedrift i Kristiansund N., P. Meyer Industri. Det ble også åpenbart at det for byens næringsliv og offentlige myndigheter var en dag man merket seg, da Hybelhuset på Nordlandet ble innviet.Det var gått temmelig nøyaktig to år siden første fase i vårt engasjement i Kristiansund ble avsluttet med innvielsen av verkstedet like i nærheten. Det er i dag 26 mann i arbeide, oppdragene er tilfredstillende, driften er brakt over på økonomisk basis, og driftssjefen , disponent Einar Sæter venter at ytterligere utvidelse av arbeidsstokken må finne sted. 

Men til fase 2, Hybelhuset på Grunden 21, som ble innviet med omvisning og orientering av byggekomiteen, Thorleif Næss, samt ved heising av rederi-flagget på flaggstangråen nedenfor huset. Dette ligger ved stranden ut mot havnen, en beliggenhet som gir sol, frisk luft, bare svakt iblandet fiskemellukten fra byen, og utsikt til denne så vel som landet bakom broene. 

Nysådde plener og fersk oljegrus omgir huset, som er oppført i tre etasjer, med 33 hybler, tre felles spise/daglig – stuer og like mange tilstøtende småkjøkken, møblert og henholdsvis utstyrt praktisk, hjemlig – hyggelig og pent. De enkelte hybler innbefatter daglig/sove – rom med garderobeavdeling, samt eget dusj/toalett – rom. Det er hyggelig møblering og praktisk armatur, med store vinduer og dører med lås der nøkkelen også går til gatedøren så vel som hver enkelt beboers eget matskap i kjøkkenet. Felles har man der kjøleskap og komfyr, og i stuene er det blitt dekning for TV – mottakere, enda byggekomiteen kunne overlevere bygget og ferdigattesten uten noen overskridelse, verken av pris eller byggetid.

Huset og attesten ble overrakt av Thorleif Næss til skipsreder Per F. Meyer og formann i styret for P. Meyer Industri, direktør Sven F. Steen. Tilstede ved disse høytideligheter var en lang rekke representanter for næringsliv og myndigheter i Kristiansund og Nord-Møre, så vel som fra rederiet og bedriften, både høyere funksjonærer og skipsoffiserer i en rekke posisjoner. Dagen ble avsluttet med en middag i Handelens Hus Selskapslokaler i byen, der i stor grad de samme gjester var tilstede. Her var skipsreder Peter Meyer d.y. toastmaster og dirigerte en rekke talere, etter at dir. Steen hadde ønsket velkommen og gitt bakgrunnen for rederiets engasjement, først i industribedriften og dernest i hybelhuset. 

Skipsreder Per F. Meyer roste Kristiansund for den positive og interesserte tilslutning byen hadde gitt til rederiets tiltak. Han uttrykte også glede over det store og fine tilfang av sjøfolk rederiet hadde fra byen og distriktet. Det var den viktigste grunn til at man engasjerte seg nettopp her, når rederiet skulle skape et mellomledd mellom skipene og folkene. Han håpet at bedriften og hybelhuset ville knytte kontakten enda bedre, også mellom rederi og de folk somsøker utdannelse i Kristiansund.

Meyer takket tilslutt Thorleif Næss for hans enestående interesse og evne til å overvinne vanskeligheter og drive tiltakene igjennom. Han antydet også en tredje fase, kanskje ikke minst under de aspekter som oljen i Nordsjøen måtte åpne for distriktene på Nord – Vestlandet. 

Arkitekt Finn Eidvin har ansvaret for husets utforming. Han pekte på i sin tale på at vanskeligheter er en utfordring, og at husets funksjon inspirerer. Videre pekte han på det gode samarbeidet med den en – manns byggekomiè som er nevnt foran. Næss er en mann med gemytt og temperament som også utfordrer. Han håpet at utfordringen og inspirasjonen hadde gitt et resultat som kan tjene husets funksjon. 

Hovedentreprenøren, Ivar Iversen var eneste innbudte anbudsgiver, hvilket også hadde vært en utfordring, ettersom det krever et balansert, men lavt priskrav. Byggetiden hadde også vært kort, men godvær hadde fulgt alle parter, slik at også han har for sin del var fornøyd, og glad for det samarbeidet man hadde hatt. Banksjef Ola Aukan i Nordmøre Sparebank gratulerte rederiet med hybelhuset, som han nok trodde ville ha vært oppført også uten bankens medvirkning. Han takket derfor for at den hadde fått være med å skape noe nytt. 

Rektor ved byens Navigasjonsskole, Omar Jørgensen, uttrykte glede over at byen var blitt beriket med et hybelhus, og håpet om at hans elever skulle kunne benytte det. Det ville være lett for oss å fylle det hele, mente han. Overbevist om at mange ville trives der innså han imidlertid at konkurransen nok ville bli stor om ledige hybler. 

Thorleif Næss hadde ikke egentlig bedt om ordet, men etter som en rekke talere, på humoristisk vis, hadde fremholdt hans bulldozeregenskaper og ukonvensjonelle, effektive men tøffe forhandlingsmåte, ville han gjerne fjerne inntrykket av "bavianen" i miljøet. Selv var han nå ute av offentlige verv, og skulle gjerne ta det roligere, men han kunne dog ikke unnlate å uttrykke håpet om at også yrkesskolene i byen burde få sitt hybelbygg. Og i så fall ville man ikke unnslå seg, dersom han ennå kunne gjøre nytte for seg. 

Siste taler var fylkesarbeidssjefen i Møre og Romsdal, Erik Bringslid, som fremhevet hybelhusets sentrale betydning i arbeidsmarkedet og gledet seg over iniativet fra P. Meyer, både med bedriften og hybelhuset som er reist og satt i virksomhet. Han takket tilslutt for maten.

-------------------------------------------

Begivenheten i Kristiansund ble begunstiget av det flotte forsommerværet som har behersket Sør – Norge gjennom lengre tid. Vi som var med kunne fryde oss over en fin flytur over 
fjellene til og fra Kvernberget flyplass. Vi fikk også en kort anledning til å rusle i byen og sette over sundene med de travle passasjerfergene. Dertil fikk vi sove i de gode sengene som hybelhuset stiller til rådighet, prøve de nye dusjene, og våkne til liflig måkeskrik.

Vi fikk også anledning til å spise frokost i en av de trivelige stuene, og vi fikk hilse på vaktmesterparet. De bor i en vakker og praktisk leilighet i tredje etasje. Derfra skal de overvåke det store huset og dets funksjoner, være leieboerne behjelpelig med renhold og oppstående praktiske problemer, holde orden i huset og på tomten, stelle ventillasjonsanlegg og tilse at utstyret for øvrig i orden.

Når vi har nevnt dette kan vi også peke på at det i hybelhusets sokkeletaje finnes en rekke rom, vaskerom med vaskemaskin, tørkerom og lagerrom, samt muligheter for hobby – og trim – virksomhet.