Under den 2. verdenskrig ble stor knapphet på de fleste ressurser – også i Norge. Det gjalt ikke minst drivstoff til transportmidler av alle slag. Det gjaldt også kystfiskeflåte og transportfartøyer – som ikke arbeidet for okkupasjonsmakten. Fra tidlig i krigen ble en del busser, drosjer og lastebiler utstyrt med vedgassgenerator med brukbart resultat.
Tidlig under 2. verdenskrig hadde Fiskeridirektoratet opprettet et Gassgeneratorkontor i Bergen, hvor målet var å utvikle generatordrift av fiskefartøyer og transportfartøyer. Det var kommet på markedet et nyutviklet svensk pulsatorsystem for ombygging av 2 – takts glødehodemotorer.
I 1943 hadde Fiskeridirektoratet bygd om M/S"Havdur" R – 98 – SH til generatordrift. De planla og gjennomførte da i 1943 en demonstrasjonsreise fra Bergen og opp til Bodø. Dette for informasjon og for å knytte avtaler med verksteder som kunne foreta montering og service.
Generatoranlegg
Generatoranlegget er i sin virkemåte og delvis i sin oppbygning lik en vedgassgenerator for en større lastebil. Det består av følgende deler:
- Generatorovn
- Syklonfilter
- Kjølere
- Finfilter
- Elektrisk oppfyringsvifte
Virkemåte
I generatorovnen foregår det en jevn forbrenning. Denne forbrenning underholdes av det sug som oppstår i motorens veivhus. Når knotten som fylles i generatoren kommer ned i forbrenningssonen, forkulles den til trekull. Denne trekull forbrenner så under lufttilgang til den såkalte vedgass. Gassen suges ut generatoren og inn i syklonfiltret. Dette filter skiller de grovere forurensninger fra gassen, så som aske, sot, trekullstøv og lignende
Før gassen slippes inn i motoren må den kjøles. Er gassen for varm, vil ikke motoren få tilstrekkelig fylling, og effekten vil avta. Gassen suges derfor fra syklonfiltret gjennom forskjellige kjølere. Etter utløpet av den siste kjøler suges gassen gjennom finfiltret. Her blir de siste fine forurensninger hengene igjen. Filteret tjener også som vannsamler for det kondensvann som utskilles i kjølerne. Gassen er nå tilstrekkelig renset og passe avkjølet, og kan slippes inn i motoren.
Konklusjon
Motoren må utstyres med et nytt toppsystem, og på den ene veivluken må det påsettes en ventil for regulering av spyleluften. Motoren kan kjøres på olje uavhengig av gassdriften.
På det ombygde fartøyet i Bergen ble det under prøveturen kjørt vekselvis på olje og gass uten å stoppe motoren. Motorens effekt ved gassdrift var opp imot lik som ved oljedrift.
Dette er 70 år siden – det var tydelig at mangel på resurser alet kreativitet.
