Bilde viser KNM Bergen ved kai i Key West i Florida den 17 .mai 1962 med bemannet reling. Fartøyet var en C-klasse jager, og var bygget ved Scott SB & Eng Co Ltd. Greenok Skottland.
Den ble sjøsatt 6.august 1945. Hun veide 2640 tonn fullt utrustet. Offisiell fart var 34 knop ved hjelp av 2 dampturbiner og kjeler som gav en samlet hk på 40 000. Foto : gitt av K.N. Marine etter toktet.

Dramatisk overfart med etterfølgende ubåtjakt i Floridastredet i 1962

Etter å ha fulgt ubåtjakten i den svenske skjærgården den siste tiden, kom minnene fram fra da jeg selv tjenestegjorde ombord i ubåtjageren KNM Bergen for 52 år tilbake. Vi hadde øvelsesområde i Floridastredet med USAs marinebase i Key West som utgangspunkt. Det har skjedd en stor utvikling siden den gangen når det gjelder søk og lytteutstyr. Det er ingen kritikk til Sverige i den jakten de har hatt i den kronglete skjærgård utenfor Stockholm, men en kan stille spørsmål om følsomheten på utstyret er blitt for avansert. Dette fører til at en fanger alle bevegelser av de skapninger som måtte være under vann , og ikke nødvendigvis gjør funn av ubåt.

Det var flere nordmøringer enn meg som hadde sin tjeneste om bord i KNM Bergen. Jeg har greid å holde på minnene gjennom egne notater fra den tiden, samt at jeg i den senere tid har hentet en del informasjon fra nettet som var glemt. 

Dette er historien som startet for 52 år siden:

Hensikten med øvelsen som vi deltok i var testing av "Terne 3 ". Dette var et norsklaget rakettvåpen. Dette antiubåt- våpen ble brukt under denne øvelsen i jakten etter ubåter i samarbeid med den amerikanske ubåtmarinen. Den vi brukte i øvelse var av såkalt kald type (uten sprengstoff). Det var flere som var med å utvikle "Terne 3", samt den kompliserte samkjøringen mellom asdic (utstyr som gir en posisjonsbestemmelse av ubåt) og utskytningsrampe for raketter. Den Norske Marine og produsenten Kongsberg Våpenfabrikk var viktige aktører.

Torpedojageren KNM "Balder" var den først båten som var i Key West fra Norge for å teste "Terne". Den var der i 1958 sammen med den amerikanske marinen. De drev med øvelse og samlet inn en mengde data som skulle legge grunnlaget for beregning av avstand mellom rakett og ubåt i passeringsøyeblikket. En del feil ble rette på, og i 1962 startet øvelsen som jeg var så privilegert å delta i. 

KNM Bergen foretok klargjøringen og utrustning til turen til Florida ved marinen hovedverft i Horten. Den startet fra Norge i begynnelsen av mars 1962. Noen dager senere seilte vi inn på havnen i Ponta Delgada på Asorene for bunkring. Ved avgang neste morgen ble vi møtt av økende vind straks vi kom utenfor moloen. På morgen den 12.mars var vindstyrken kommet opp i full orkan (70 knop) med bølger som var 20 meter høye. Fartøyets kurs ble etter hvert lagt mot været, etter å ha møtt svær brottsjø som hadde revet løs 4 redningsflåter, 
brukket gjøsstaken forut og vår slepelogg var gått tapt. Da vi på et senere tidspunkt fikk undersøkt skuta, viste denne at vi hadde fått flere skader i løpet av orkanseilasen. Etter en strabasiøs tur fortøyde vi endelig den 17.mars ved Tender pir US Naval Base Bermuda. Fartøyet ble inspisert for å dekke skader etter orkanen. Det ble en lang liste som ble sendt hjem til Skipstilsynet i Horten. 

På Bermuda ble vi liggende i to døgn. Den 19. mars satte vi igjen kursen mot Key West. Dagen etter ble det konstatert vann i fremste magasin. Lensing ble iverksatt etter at det ble påvist lekkasje i en del nagler i skutsiden under vannlinjen. 

Den 22. mars fortøyde vi ved Naval Base Key West, og reparasjoner av skader i skrog og bunkerstanker startet. I tillegg måtte en losse av Terne raketter som hadde fått vannskader.
Den 30. mars ble vi klarert fra verkstedet, og vi startet med asdic tester i øvelsesområdet. Den 9. april lastet vi ombord Terne rakettene igjen, og vi var klare til å vise hva disse dugde til. Den 10. april startet vi øvelsen med USS Sea Peasher - som var en ubåt som hadde forsterket dekk over ubåtskroget for å tåle treff av kalde raketter/ bomber etc. I tiden fram til den 24. april var vi på feltet daglig og skjøt raketter etter Sea Peasher ved enhver anledning den ble lokalisert. Da dagen var slutt den 25.april var ubåten så skadet i dekket at den måtte tas ut av tjeneste og sendes på verksted.

Interessen for den norske oppfinnelsen Terne 3 var vekket blant amerikanerne etter vår samtrening med dem. Den store prøven gjenstod imidlertid, var den god nok for å nedkjempe en atomubåt? Den 7. mai startet asdicøvelsen med atomubåten USS Nautilus, og den 4. mai skjøt vi de første Terne rakettene mot fartøyet.

Nautilus var ett langt vanskeligere bytte å fange på asdicen enn en konvensjonell ubåt. Men etter hvert som asdicoperatørene lærte seg krumspringene , satte rakettene der de skulle. Da Nautilus kom til overflaten med ett direkte treff i tårnet, var det jubel om bord i gamle Bergen. Raketten ble tilbakelevert til KNM Bergen med æres garde som tegn på bragden, og den ble senere utstilt på torpedo/ mineskolen på Haakonsvern. 

Etter 3 måneder, nærmere bestemt den 23. mai, seilte vi fra Key West med kurs mot Norge etter vel utført tjeneste. Vi var innom Bermuda for bunkring, for deretter å fortsette ferden over et sommerblankt Atlanterhav. Ny bunker ble tatt om bord i Ponta Delgada på Azorene, før kursen ble dreid mer nord mot hjemlige trakter. Etter et snarlig besøk i Oslo, ankom vi vår base i Horten den 8.juni 1962. Jeg var om bord i KNM Bergen i ca. et år, og på det siste oppdrag ble vi sendt sammen med KNM Stavanger til Kirkenes. Dette var under Cuba krisen. 

KNM Bergen ble tatt ut av tjeneste den 1. januar 1967, og solgt for opphugging samme år.