Brødrene Herman, Ferdinand og Aksel Meese, sønner av en tysk innvandrer fra Hannover, etablerte straks før 1. verdenskrig Vestsmøla Slipp- og Motorverksted på Råket på vestsiden av Smøla. Eldstemann Herman hadde erfaring som smed og dreier på Finnøy, men ville gjerne etablere egen virksomhet. I 1913 havnet han på Smøla og bygde en slipp og verkstedlokaler. Idet krigen kom i gang ble det stor etterspørsel etter varer som ga økte priser på fisk. Lokalbefolkningen som levde av fiske var frem til da avhengig av årer og seil, fikk plutselig råd til å motorisere båtene sine. Brødrene startet da med produksjon av en 4-hesters oppfyringsmotor, en saktegående motor med lav kompresjon og vannkjølt. De største motordelene ble sandstøpt i Kristiansund (Storvik) og Molde, og maskinert på Råket. Her hadde de anskaffet en stor dreiebenk for maskinering av sylinder, stempel og veiv, samt en mindre dreiebenk pluss boreverk. Godt håndverk ga et kvalitetsprodukt som kunne konkurrere med andre motorprodusenter. Det ble produsert 15 enheter av denne motoren frem til slutten av 20-åra, men behovet for en større motor ble mer og mer tydelig.

Yngstemann hadde tidligere reist fra Smøla for å få en teknisk utdannelse. Han kom tilbake i 1926 og utviklet så en helt ny motor på 11 og 15 hk. En prototype med 11 hestern ble montert i MK Viking som ble fremvist på en stor utstilling i Trondheim i 1930 hvor firmaet hadde en egen «stand». Det sies at motoren ble vurdert å være på høyde med mer kjente produsenter som Wichmann og Finnøy. Dette var egentlig en semi-diesel med høyere kompresjon og turtall enn den første modellen. De harde 30-åra hemmet den videre utvikling av fiskeflåten, men likevel ble det produsert et 30-talls motorer i det denne tiden. Siste motor ble produsert i 1946, men bedriften fortsatte med annen fiskerirelaterte produkter, bl.a hvalharpunen.

Motoren er utstilt på Bakkemyra Skole på Smøla i inntakt stand.

Referanse : Kjell Meese, Smølaminne 1991.