Jeg tilbrakte noen uker i vinter på sørlige Kanariøyene hvor havnen i Puerto de Mogan ble hyppig besøkt. I havnen ligger en stor seilbåtflåte, mange gjerne på vei over Atlanteren eller kun på besøk fra europeiske havner. Vi finner også en norsk koloni som til og med overvintrer her, men ellers er det turistflommen som dominerer. Mange hevder at kapasiteten egentlig er sprengt, men likevel bygger Radisson Blue et nytt hotellprosjekt med over 1000 senger en kilometer fra havna.

I havna finner vi også et fiskemottak pluss et verksted for slipsetting av båter opp til 50-60 fot. Mens jeg ruslet langs kaikanten og observerte fiskebåtene som lå inne, så gikk mine tanker til båtdesign og utvikling hjemme i Norge. Alle med interesse for sjø og fartøyer enten det er fiskebåter eller båter bygd for frakt av «gods og gull», så registrerer vi at utseende har endret seg betraktelig de senere ti-årene. Selvfølgelig skyldes dette behov for rasjonelle og kostbesparende båter hvor utseende gjerne blir dominert av store flater og rettvinklede rom, utrustet for automatiserte fiskeutstyr eller lasteprosesser, og ikke minst regler for helse/miljø/sikkerhet (HMS).

Endelig blir lengde og tonnasje regulert av «skattesystemet» som ofte gjør båtene ganske «flate i trynet» som om de har hatt et heller voldsomt møte med ei høg kai. Derfor synes jeg de dels årsmette båtene i Mogan er et adskillig bedre estetisk syn hvor skrogene ofte har et tydelig spring, gjerne overdrevet, og ofte svært fargerike. Hvor effektive disse båtene er, kan vi vel ane, men en får inntrykk av at båtene passer det spanske flegma med god tid og godt humør. Men utviklingen innhenter også spanjolene. Jeg har forsøkt å vise dette med bildene i denne reportasjen.