I forbindelse med forarbeide for produksjon av bok nr. 2 om Storvik Mek Verksted gjør vi hyppige søk i Storvikarkivet som befinner seg i museet i Kristiansund. Her finner vi mye rart, tilsynelatende av lite interesse. Bl.a finner vi flere fakturaer fra 1902 og fremover fra et firma i Kristiania . P.T Duborgh som da hadde spesialisert seg som agent for diverse støpeutstyr til «metallurgiske» industribedrifter.

duborgh stopeutstyr 12 04 full

Denne industrien opplevde en enorm vekst rundt århundreskiftet, så også Storvik eller Dahle Brug som bedriften enda het.. Firmaet eksisterer visstnok fremdeles, men arbeider i helt andre bransjer. Her kjøper John Storvik en rekke ganger et pulver som kalles Lycopodium, men det fremgår ikke av tilgjengelig dokumentasjon hva dette brukes til. Imidlertid avdekker et raskt nettsøk at pulveret består av tørkede sporer fra planter i kråkefotfamilien, gjerne kalt heksemel, som er hyppig brukt innen medisin helst innen homøopati, men også på en rekke andre felter . Pulveret er brennbart , men er vanskelig å tenne. Kastes det imidlertid mot en åpen flamme, så brenner det nesten eksplosivt. Vi snakker da om en støveksplosjon hvor små partikler (sporene) kommer i kontakt med oksygen i lufta. Pulveret ble derfor brukt som blitz ved fotografering, og ikke minst i pyroteknisk industri i fyrverkeri.

Innen medisin ble det også brukt på en rekke områder, her nevnes fortløpende som beroligende middel, prevensjon, diare, forstørret prostata etc. Pga. høyt oljeinnhold og vannbestandighet ble det også brukt som tørkemidddel, samt behandling av hansker for medisinsk bruk og kondomer !! Jeg regner ikke med at John Storvik anskaffet pulveret for dette formålet. Hans kone Andrine fikk jo faktisk 11 barn relativt fortløpende.

Nei, svaret er heller udramatisk og kjedelig. Han strødde faktisk pulveret i støpeformene før flytende metall ble tilført for at støpegodset skulle «slippe» støpesanden lettere etter størkning. Demoulding primer kaller vi det i litt moderne språk.

Våre bøker