Asbjørn Selsbane under bygging og oppspantet - Fotograf: Ukjent (Vågland)
Helt foran sitter Ole H. Skålvik, Bak står (fra venstre) Einar Sæter – 3 år, Peder E. Vaagland(bestefar), Hans O. Skålvik, Einar Vaagland; John O. Vullum, Henrik Vaagland, Nils B. Skålvik (storskålvik).
I midten (f.V.): Ingvald Høvik, Henry Skålvik, Ingebrigt Sagvik.
Bakerst, sittende på stillasjet (f.v.): Edvard Vaagland, Lars Brakstad, Ole Saltrø

Statsbåter / Nygårdsvollbåter.

Ved kongelig resulosjon ble det i august 1933 bevilget kr.150.000,00 til anskaffelse av havgående fiskefartøy for aktive fiskere i Finnmark. Bakgrunn for dette var de vanskelige økonomiske forhold for fiskeribefolkningen.
Dette var bare begynnelsen – og etter hvert ble ordningen utvidet og kom til å gjelde for hele landet.
På Nordmøre ble det bygget flere båter under dette programmet. Et statlig nybyggingsprogram som også ble videreført i statsminister Nygårdsvoll's regjeringstid.

På slutten av 30 tallet ble det kontrahert to fartøyer ved Vågland Båtbyggeri, begge på ca. 60 fot som var de største fartøyene under dette programmet. For Vågland var dette de største fartøy de til den tid hadde bygget, sikkert en stor og utfordrende oppgave, ikke minst ut fra at de to fartøyene skulle bygges parallelt.

Det ene fartøyet ble bygget for P.A.Th. Dyrnes m/flere, Vestsmøla som b.nr. 58 og med navnet "Brusholm"
Det andre fartøyet ble bygd for Reidar Lorentsen, Varmedal på Grytøy i Sør – Troms som b.nr.59 og med navnet "Asbjørn Selsbane"
For øvrig et navn som har historisk sus over seg. 
(Asbjørn Selsbane – opprinnelig kalt Asbjørn Toresson fra Trondenes – var en norsk viking. Mest kjent for at han drepte en av Olav den Helliges menn – Tore Sel. Derav navnet Asbjørn Selsbane)

"Asbjørn Selsbane" var bygget ute under åpen himmel, mens "Brusholm" var bygget inne i et nybygget båthus ved verftet.
"Brusholm" av Smøla ble levert først.

Som tidligere fortalt var disse båtene bygget under det som også ble kalt for "Statsbåtprogrammet".

Disse prosjektene var administrert av Fiskeridirektoratets Båtkontor i Bergen. Dette kontoret konstruerte en rekke forskjellige typer og størrelser fiskefartøyer. For de såkalte Finnmarkbåtene var det en konstruktør med navn Lars T. Selvik som hadde ansvaret. Det var han som konstruerte de to båtene "Asbjørn Selsbane" og "Brusholm".

I den tid var det mange dyktige treskipsbyggere. De fleste av disse var rene håndverkere, og som manglet formell kunnskap om konstruksjon av fartøy. Det var derfor naturlig at Fiskeridirektoratet tok ansvar for konstruksjon og det å bidra til en viss standardisering av fiskefartøyer. Effekten av båtkontorets arbeide gav også en erfaringsutveksling til de erfarne treskipsbyggerne om det teoretiske grunnlaget for treskipsbygging. En må regne med at standardtegninger fra båtkontoret har vært et viktig grunnlag for bygging av nye og større fartøyer ved de forskjellige treskipsverft. 

Historien til "Asbjørn Selsbane" er litt spesiell – og jeg har lyst til å dvele litt ved den.
Jeg har hatt kontakt med en person i familien til de som fikk bygget båten – og dessuten er jeg oppvokst "i fjæra" ved byggeverftet.

"Asbjørn Selsbane" var ferdig fra verftet tidlig på våren 1940. Starten på den 2.verdenskrig var utløst i Polen den 1. september året før. Ennå var ikke krigen kommet til Norge, men det var en svært urolig og spent tid også i Norge, ikke minst på kysten. Den Europeiske situasjon var nok et sentralt tema hvor enn folk var samlet.

Eierne var kommet til Vågland for å hente nybåten. Turen hjemover til Grytøya var forberedt. I de første aprildagene i 1940 startet "Asbjørn Selsbane" på turen nordover til Grytøya. Det var på forhånd knyttet stor usikkerhet til om det var forsvarlig å gå nordover med den usikre situasjonen. Noen mente at de skulle gå til Trondheim for å se situasjonen an. (I ettertid ser en hvor dramatisk beslutning det kunne vært – med den tyske invasjon like rundt hjørnet)

Den gamle Ishavsskipperen som var kjentmann skar gjennom – vi går til Grytøya
- og de kom vel fram.

Krigsutbruddet var kommet – vel fremme på Grytøya ble båten rekvirert til transport av hester fra bygda Lundenes til Harstad for de norske mobiliseringsstyrkene. Den var også brukt til transport av flyktninger under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms og opplevde mange dramatiske situasjoner i den forbindelse. Med fødende mødre og nær bombet med flyktninger om bord. 

Etter hvert ble den brukt til sitt opprinnelige formål – fiske og hvalfangst, med skiftende eierskap.

Siste eier var hjemmehørende på Røst i Lofoten. Båten – med nytt navn, M/S"Grøtua" - var i fiske til 22. september 1987. Da ble den kondemnert og ligger et sted i dypet ytterst i Trondheimsfjorden. Det var denne Nygårdsvoll og Våglandbåten - og "Asbjørn Selsbane"'s endeligt etter 47 år tjeneste i norsk fiskeri og fangstnæring, og for Norge under krigen.

"Asbjørn Selsbane" på prøvetur i Skålvikfjorden. Fotograf: Varmedal

Noen alvorlige menn fra Vågland på dekket til "Asbjørn Selsbane" - Fotograf: Varmedal
Er det situasjonen i Europa som er temaet ? 
Fra venstre: Henrik Vågland, Ola Skålvik,Johan Stolsmo,Nils Skålvik (storskålvik) Ole H. Skålvik, Einar Vågland

Båtbyggere og båtmannskap. Fotograf: Varmedal
Fra venstre:Nils Skålvik(storskålvik), Ole H. Skålvik (foran), Henry Varmedal (eier),Reidar Lorentzen (eier),Einar Vågland,Henrik Vågland og Johan Varmedal
Johan var en gammel ishavsskipper og skulle være kjentmann på turen nordover.

M/S"Grøtua" – ex. M/S"Asbjørn Selsbane" Fotograf: Ukjent
Slik var ex."Asbjørn Selsbane" da den ble kondemnert i 1987.